Hva liker du å gjøre?

– Hva gjør du da? En venninne av meg krymper seg når hun får det spørsmålet, fordi det er ensbetydende med hva hun jobber med. Og hun jobber ikke, fordi det er litt vanskelig å kombinere med en kronisk immunsviktsykdom som gjør at hun får de fleste infeksjoner det går an å få (det er ikke HIV eller AIDS).

Når hun møter nye mennesker, spør hun derfor hva de LIKER å gjøre. Hva synes du er gøy å gjøre på fritida? Hva  gir deg kick? Spør hun. Og hun spør alt fra kassadama på Rema til den dresskledde mannen i heisen, fordi hun er nysgjerrig på folk og hva som driver dem. Det hender at noen av dem kvepper litt. Men de fleste lyser opp når de får dette spørsmålet. Selv om de ikke vil svare med en gang.

Det er uventet. Man forventer jo ikke å spurt om DET! Hva liker du å gjøre, liksom? Og hun gir seg ikke heller, men fortsetter å spørre. Så kommer svar fra stive og stramme Birken-bein om at de liker å legge puslespill, damer på 45 i Foreldregruppa innrømmer at de har en svakhet for pistolskyting og glamourmodellen drar fram bildene av Ulvehunden som hun går på topptur sammen med. Folk kan ofte overraske deg hvis du stiller litt annerledes spørsmål.

– Jeg henger jo ikke med deg fordi du er en sånn hot shot kommunikasjonsrådgiver, men fordi du er deg! Dessuten er ofte sånne rådgivere litt skumle og ekle og klarer ikke å snakke om annet enn dritkjedelige fagting. Æsj! Sa en venninne av meg bombastisk da jeg snufset på telefonen over hvor mislykka jeg var som menneske fordi jeg var a-a-a-arbeidsledig.  Gode venner vet akkurat hva de skal si.

Jeg tror flere jobbsøkere har vært akkurat der en gang, i hvert fall hvis de ikke hopper rett over til nye og spennende  muligheter. Det har jeg som regel gjort også. Mellom jobber oppstår det ofte et vakuum. Det kan føles som om være i limbo hvis du ikke bestemmer deg for å bruke tida godt, som det heter. Du må opp og få noe ut av dagen! Opp og hopp! Og det gjør jeg stort sett kl. sju, om enn noe motvillig.

Så kom jeg på at jeg har hatt få 9-4- jobber i ordets rette betydning, men mange ganger hvor jeg har jobbet skift, vært frilanser, brukt kvelder og helger og alle mulige varianter av ukurante arbeidstider for å jobbe med kommunikasjon i tillegg til den såkalte kjernetida.

Deretter husket jeg at jeg kjenner mange som ikke passer inn i A4-malen, og at jeg elsker dem for dette. Også. Jeg kjenner en del som passer inn, og er veldig glad i dem også. Så snudde jeg meg rundt og innså at det fantes en verden utenfor det blonde hodet mitt som ikke består av webstatistikk, photoshopping og leveranser (som bare er et fancy ord for å levere det du skal, helst innen fristen).Og det demret for meg at jeg måtte leve litt også innimellom.

Og så kom jeg på at de fleste er mer enn en tittel, et ansettelsesforhold eller en fagspesialisering. Venninnen min følger opp barna sine til tross for uforutsigbar sykdom, har verdens råeste latter, de beste historiene, kan lage kunst som overgår de flestes begreper, tenker så langt utenfor boksen at det ikke lenger er en boks og gir klemmer som varer i flere dager etter at du fikk dem. Slå den.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s