Å google seg bort

Informasjonsskilt (Windows bildedatabase)

Jeg savner å være uforberedt. Etter at internett kom, tar jeg færre og færre beslutninger på sparket. Og ender ofte opp i huttiheita.

Jeg savner den tida hvor jeg kunne kjøpe et par joggesko som ikke var best i test, spise på en restaurant i utlandet som ikke står på lista til Tripadvisor eller se en film som ikke får høyere score enn 6,5 på imdb.com. Følelsen av å ikke vite hva som skjer…den følelsen er fantastisk. Det var den som fikk meg til å pakke alle klærne i en søppelpose og dra til Oslo uten jobb, bosted og fint lite penger. Bra gikk det også.

For å ikke snakke om hvor lett det er gå seg bort der inne. På internett. Her om dagen skulle jeg bare se på noen klær i en halvtime og endte opp med å glo på luksusferier. Altså, jeg glodde på klær på fotballfrue.no, så reisen var ikke alt for lang, men handlingen? Helt bort i Hamptons bortkasta. Kommer jeg til å «leve glade dager i Dubai? Nei. Drøbak er mer sannsynlig».

Image

Snublet borti The Morgan Library da jeg og kjæresten rusla rundt på måfå i New York en dag vi var lei av å google ting først. Det var så verdt det!

Internett fyrer opp under den grenseløse trangen jeg har til å forutse begivenhetenes gang og handle rasjonelt. Trukket Når jeg kan finne ut av alt ved et valg på forhånd, skulle det ikke være mulig å gjøre noe dumt, sant? Ulempen er at prosessen med å undersøke alt på forhånd gjør at jeg går glipp av noe, jeg ser ikke skogen for bare trær og klærne for bare klikk. Jeg skal kjøpe et skjørt i en nettbutikk, men ender opp med solbriller. Jeg hater når nettbutikkene gjør sånt med meg!

Det skjer jo at jeg tar fullstendig ufunderte høyrisikovalg som å gå inn i en butikk uten å ha sjekket hjemmesiden først. Det blir sjelden fullstendig krise. Da Vemund og jeg var i New York snublet vi over mange perler uttafor turiststrømmen. Som regel gjorde vi det på det tidspunktet mobilen knela, vi var drittleie av at den andre ”bare skulle google” noe først eller hvor sulten overvant reseachbehovet. ”Den ser koselig ut” erstattet ”den får fem stjerner, da MÅ den være bra”. JA. Vi satser på det!»

Ikke så rent sjelden dukker det opp noe spennende i kjølvannet av tanken ”jeg vet ikke hva jeg skal finne på”, ideer og tankespor som ikke oppsto etter en halvtimes detektivjakt på Google. Ideene kom fordi det var rom i hodet som ikke var okkupert av andres meninger i form av likes, favs eller kommentarer. Litt som da jeg var fem år, ingen vil underholde meg, og jeg til slutt fikk den strålende ideen at jeg skulle tegne med sprittusj på T-skjorta mi. Resultatet var den første opplevelsen av å være misforstått kunstner.

Med all inspirasjon tilgjengelig, hender det relativt ofte at jeg blir overveldet av andres glitrende ideer og voldsomme produksjonsflom, så overveldet at jeg ikke klarer å lage noe selv. Hvordan komme opp med noe nytt når alt er gjort, tenkt, instagrammet, pinterestet (heter det det?), tvitret, blogget, flickret, facebooket, og delt, delt og delt før?

Lukk ned skjermen og logg av. Kanskje detter det noe ned i hodet når alt annet er stille. Det er en viss sjarm over å være lykkelig uvitende. La deg overraske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s