– Drøm videre!

– Jeg tror at bare man jobber hardt, så får man til det man vil! Sa en jente i et intervju jeg leste. Jeg tror hun var ca. 23. Jeg grep meg i å tenke: ”Helledussan! Så søt hun er. Hun tror virkelig at hardt arbeid gjør at man får det man vil ha. Og jeg fikk lyst til å ta henne til side og starte en preken med ”Nå skal du høre her. Jenta mi…osv. og avslutte med: Drøm videre! ”. Sjarmerende, ikke sant?

Men hun må lære å tryne. Hvis hun da gjør det. Sånn som Carrie har gjort i Sex og Singelliv i eksempelet under. I en episode gikk hun nemlig på snørra. På catwalken. Og Heidi Klum skrittet grasiøst over henne.

giphy

Enda Carrie hadde øvd masse på catwalkgange i minst 40 episoder allerede, datt hun så lang hun var, noe som førte til følgende visdomsord eller SATC-ism:

I had a choice. I could leave the runway and let my inner model die of shame,
or I could pick myself up, flaws and all, and finish.
And that’s just what I did. When real people fall down in life,
they get right back up and keep on walking…

Det er nemlig sunt å gå på trynet på veien mot drømmen.
Verden er urettferdig og vil dele ut ørefiker til selvbildet innimellom. Realitetsorientering foregår med et kart som alltid endrer seg, hvor kompasset peker hit og dit og du av og til dumper til knes i dyp gjørme. Og noen ganger sikter du mot stjernene, men kommer deg ikke lenger enn til Kikut. Men poenget er, du kommer deg ihvertfall ut og på vei mot noe. Jeg leser Brené Brown ”Rising Strong” på lydbok og tenker at det er viktig å lære seg å tryne med stil. Ifølge forskeren er «vulnerability bad-ass».

Drømmer er ofte en nøvendig flukt fra virkeligheten.
I sjuende klasse spurte læreren klassen hva som var viktig for oss i en jobb. Makt, svarte jeg. Du mener kanskje innflytelse, sa læreren da. Jada, jada, svarte jeg rødmende. Men for meg var det faktisk makt. Nerdenes hevn. Jeg har i det hele tatt drømt mye i årenes løp. Da jeg var 10 år og prøvde å gjøre meg usynlig med rødblinkende kviser var det konsertpianist jeg drømte om å bli. Så fantaserte jeg om en jobb hvor jeg kunne gå i snasne drakter og praktisere power walk i klikkende hæler.10 år senere startet jeg å skrive i studentavisa Under Dusken og fabulerte etter hvert om å bli en kvinnelig versjon av Steinfeld i Russland. Eventuelt reise til krigsområder. Ja!

Drømmer er per definisjon ikke realistiske, og skal heller ikke være det.
Lyden av drømmer som knuses har en skjør metallisk klang som gir smak i munnen lenge etterpå. Det kan være den lett skjelvende skuffelsen og søkket i magen når drømmearbeidsgiveren ikke kaller deg inn til intervjurunde nummer to. Knuste drømmer er også det stive blikket på den tause mobilen tre dager etter at du møtte Drømmemannen (eller dama) på byen. Eller en 14-åring som har ventet hele dagen på å høre Justin Bieber og som så må reise hjem etter å ha hørt kun en sang. Felles for alle drømmer er at det suger når man blir skuffa, enten man er 14 eller 40.

Jeg har blitt mye mer forsiktig, men setter meg fortsatt i overkant fluffy og losamlende mål. Og går fortsatt på trynet . Sikkerhetsnettet er bare strammere. Jeg har aldri vært i Russland eller i krigsområder, men har litt makt da, jeg er med på å bestemme leggetid for en gutt på 9 måneder. Han smiler i søvne, så jeg er sikker på at han drømmer vakkert. Og en gang skal jeg fortelle han hvorfor det er så viktig å drømme svært også: «Drøm bare videre, du gutten min…»

Kanskje jeg viser han denne: 11 grunner til at det er viktig å drømme (Fra bloggen Lifehack, som jeg lot meg inspirere av i dette innlegget).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s