Å skrive møkkabrev

Hvordan *@:-(/(%#»##$%% kan gjøre at du unngår å havne i fritt fall.

Jeg har lest min andel av rosa artikler og bøker på glanset papir om hvordan jeg skal omskape meg selv til en ny og bedre versjon av meg selv bare ved å gjøre én ting: tenke positivt.Tenk positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror, er mottoet…gjerne trykt på en skittenrosa aluminiumsplate med grå og knapt leselig font.

Galgenhumor kan være bra. Dette er ikke et angrep mot livsglede. Men å pakke inn misnøye, anger, bekymringer, bitterhet, negative hendelser og generelt kjipe ting inn i en myk, kosekonstruktiv positiv greie uten å først håndtere det kjipe kan faktisk være en ganske dårlig idé. Hvorfor?

Få det ut
Du har hørt om Freud, sant? Freud var opptatt av det underbevisste, og hvordan traumer du har opplevd i barndommen av og til kommer opp til overflaten. Som en diger padde som har gjemt seg nede i mudderet stiger opp og sier ”blæh” eller ”kvækk” eller what the f*** does the toad say.

I fritt fall
Av og til er resultatet katastrofalt, som i filmen Falling Down med Michael Douglas. Filmen får 7.6 på IMDB, og er verdt å se hvis du liker action med en seriøs undertone. Tagline: A borderline personality disordered defense worker frustrated with the various flaws he sees in society, begins to psychotically and violently lash out against them.  
Hovedkarakteren har en skikkelig møkkadag; han har mistet jobben, blitt skilt, og han har hatt en tendens til å bite tennene sammen når ting går ad undas.

Ok. Dette er film. Jeg kjenner meg ikke igjen i utageringen til hovedpersonen, men i tendensen til å bite tennene sammen og snu det andre kinnet til. Det som vi tidlig blir fortalt at vi skal gjøre. I stressende perioder har jeg gnisset tenner på nattestid.  Etter hva jeg har blitt fortalt kom det en sånn skjærende lyd, som om noen dro negler over en tavle. Jeg følte meg jeg utrolig mislykka fordi jeg ikke klarte å tenke positivt. Enda jeg strevde så hardt med å få det til. Men jeg lærte til slutt hvordan jeg kunne komme meg videre.

Et skikkelig møkkabrev
Så en ikke spesielt vakker dag, men heller en ganske ordinær dag sluttet jeg å late som om alt var bra og at jeg var lykkelig når jeg ikke var det. Og det hjalp. Èn metode som har vært veldig effektiv for meg er å skrive et såkalt ”Shitty first draft”. (Ja det stemmer, det er hentet fra Brené Brown). Kall det gjerne møkkabrev.

Du tar et ark (eller flere) og så skriver du uten å tenke på selvsensur, uten å henge deg opp hva som er akseptabelt å skrive, du blåser i skrivefeil, og du viser det for all del ikke til noen andre enn deg selv. I mine SFDs skriver jeg helt usensurert. Du kan skrive om noe som har skjedd for lenge siden eller noe som har skjedd nylig. Brevet kan skrives til deg selv eller noen andre, det viktigste er at du skriver det. For en som liker å skrive er brevet like effektivt som tredemølla er for en løpefrelst (jeg har prøvd det også, det funker).

I brevet er det ikke snakk om å fremstå verken moden, smart eller sofistikert, det er bare snakk om å håndtere dritt som skjer og skyfle det unna før det rekker å skitne til resten av tilværelsen. Noen av brevene mine er bitre, andre er selvmedlidende, andre igjen er sinte. Men det gjør ingenting! Jeg skal ikke bruke dem til å søke jobb med. Etter et kvarter med denne renselsesprosessen føler jeg meg renset og mye snillere enn før. Og så går jeg ut og smiler til verden.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s