Kom i bokform med 5 enkle grep

Jeg har flere ganger vært tv-slave. Det er så lett. Sofaen tilgir deg fort potetgullsmuler og TV-en tåler manglende engasjement. Fjernkontrollen tåler trykkedøden. Bøker derimot, vil bli elsket. Ofte og lenge. Og om ikke det går, så i hvert fall høyt.

Hva trenger bøker for å føle seg verdsatt?

De vil helst være med overalt
Jeg har bøker på iPaden, mobilen, ved senga, i veska, i sekken, på stua, kjøkkenet og ikke så rent sjelden på do (bøker bryr seg ikke om det ikke dufter fioler av rommene de oppholder seg i). Amazon Kindle er for meg et genialt og farlig verktøy som lar meg kjøpe og lese flere bøker, en vane som ble ytterligere forsterket da lille Hallvis ammet opp til en time i strekk som nyfødt. Det er koselig og nært å beundre et mykt babyhode, men kan bli litt kjedelig i lengden. Så jeg ble en såkalt ammeleser. Har du med en reell bok øker også sjansen for at besøker den fremfor den fjerne slektningen Facebook. Tips: skru av wifien eller sett enheten i flymodus. Og dersom du ikke trives med tekst, hør en bok på Audible eller Storytel. Da kan du til og med lese bøker med hendene på ryggen, hvis du er en av dem som liker sånt.

De vil prioriteres
Du må sette av tid til å lese. Jeg bruker ofte minst et kvarter og av og til halvtime på å komme skikkelig inn i en bok. Etter 30 min har jeg flyt og er inne i historien. Da jeg var liten kunne jeg drukne skikkelig i en bok, og kom ikke opp til overflaten før flere timer senere. Med baby og mer sosialt liv sitter jeg sjelden pal og leser flere timer i strekk, men jeg prøver å få lest litt hver dag. Uansett hva som skjer. Jeg har en bokavtale og prioriterer dette like høyt som å trene rumpa på SATS. Fordi hjernen faktisk er en like viktig muskel som gluteus maximus.

De er ganske sosiale og trives på Goodreads
Jeg ble veldig glad da jeg oppdaget Goodreads, fordi den tilfredsstiller liste- og samlemanien min. I Goodreads samler jeg bøker jeg har lyst til å lese, gir karakterer når jeg gidder, anbefaler bøker til andre, og kanskje det kuleste, setter meg mål. Til nå har jeg lest 31 av de 40 bøkene jeg har bestemt meg for å lese i år. Å ha en ”challenge” motiverer meg til å lese like mye som et mål om X antall kilo i vekt motiverer meg til å trene eller spise sunt.

De trenger å føle seg attraktive
Bøker liker ikke å slenge og aldri bli åpnet. Bøkenes viktigste formål er å bli lest. Jeg har ikke tall på hvor mange bøker jeg har bestemt meg for å lese fordi jeg burde lese dem, enten fordi de er Nobelprisvinnere eller noen har sagt at ”den boka mååå du lese”. Noen av dem har jeg falt for umiddelbart, andre har jeg til slutt måttet avvise selv om de har ligget der og brettet seg ut i en evighet.  Så nå får en bok 70 sider. Fenger den ikke da, er det ut. Jeg gidder ikke  lenger lese bøker som det gir status å ha lest. Derfor leser jeg like gjerne lettleste bestselgere som tyngre litteratur, og det helt uten skam. Jepp, jeg har lest Stephanie Meyer. Til og med «Grey».  Buzzfeed har laget en liste: Guilty pleasure books that are in fact awesome

Bøkene trenger et godt hjem
Jeg pleide å stappe alle bøkene inn i bokhylla. Der sto de og svettet tett inntil hverandre, kraftige Ulysses (som er en burde-bok jeg ikke har lest ) mellom frodige Eva Luna og den mørke Jenta som lekte med ilden og ingen av dem trivdes særlig godt i dette trekantforholdet. Ulysses gikk ut og damene fikk bli, og så gikk jeg like godt gjennom alle bøkene og tok ut de jeg ikke kom til å lese og lagde en liste over ventende bøker. Det er lurt å ta en bokopprydding med jevne mellomrom. Hvordan lage et godt hjem til bøkene dine er tema i neste Bokform. God lesing til da!

(Bildet på forsiden er lånt fra Reading Horizons som lager lesesystemer for studenter, også for de som ikke liker å lese. Jeg kunne valgt en sexy brunette med briller, hvit skjorte og rutete skjørt som illustrasjonsbilde, men synes bøker fortjener mer respekt).

Hva liker du å gjøre?

– Hva gjør du da? En venninne av meg krymper seg når hun får det spørsmålet, fordi det er ensbetydende med hva hun jobber med. Og hun jobber ikke, fordi det er litt vanskelig å kombinere med en kronisk immunsviktsykdom som gjør at hun får de fleste infeksjoner det går an å få (det er ikke HIV eller AIDS).

Når hun møter nye mennesker, spør hun derfor hva de LIKER å gjøre. Hva synes du er gøy å gjøre på fritida? Hva  gir deg kick? Spør hun. Og hun spør alt fra kassadama på Rema til den dresskledde mannen i heisen, fordi hun er nysgjerrig på folk og hva som driver dem. Det hender at noen av dem kvepper litt. Men de fleste lyser opp når de får dette spørsmålet. Selv om de ikke vil svare med en gang.

Det er uventet. Man forventer jo ikke å spurt om DET! Hva liker du å gjøre, liksom? Og hun gir seg ikke heller, men fortsetter å spørre. Så kommer svar fra stive og stramme Birken-bein om at de liker å legge puslespill, damer på 45 i Foreldregruppa innrømmer at de har en svakhet for pistolskyting og glamourmodellen drar fram bildene av Ulvehunden som hun går på topptur sammen med. Folk kan ofte overraske deg hvis du stiller litt annerledes spørsmål.

– Jeg henger jo ikke med deg fordi du er en sånn hot shot kommunikasjonsrådgiver, men fordi du er deg! Dessuten er ofte sånne rådgivere litt skumle og ekle og klarer ikke å snakke om annet enn dritkjedelige fagting. Æsj! Sa en venninne av meg bombastisk da jeg snufset på telefonen over hvor mislykka jeg var som menneske fordi jeg var a-a-a-arbeidsledig.  Gode venner vet akkurat hva de skal si.

Jeg tror flere jobbsøkere har vært akkurat der en gang, i hvert fall hvis de ikke hopper rett over til nye og spennende  muligheter. Det har jeg som regel gjort også. Mellom jobber oppstår det ofte et vakuum. Det kan føles som om være i limbo hvis du ikke bestemmer deg for å bruke tida godt, som det heter. Du må opp og få noe ut av dagen! Opp og hopp! Og det gjør jeg stort sett kl. sju, om enn noe motvillig.

Så kom jeg på at jeg har hatt få 9-4- jobber i ordets rette betydning, men mange ganger hvor jeg har jobbet skift, vært frilanser, brukt kvelder og helger og alle mulige varianter av ukurante arbeidstider for å jobbe med kommunikasjon i tillegg til den såkalte kjernetida.

Deretter husket jeg at jeg kjenner mange som ikke passer inn i A4-malen, og at jeg elsker dem for dette. Også. Jeg kjenner en del som passer inn, og er veldig glad i dem også. Så snudde jeg meg rundt og innså at det fantes en verden utenfor det blonde hodet mitt som ikke består av webstatistikk, photoshopping og leveranser (som bare er et fancy ord for å levere det du skal, helst innen fristen).Og det demret for meg at jeg måtte leve litt også innimellom.

Og så kom jeg på at de fleste er mer enn en tittel, et ansettelsesforhold eller en fagspesialisering. Venninnen min følger opp barna sine til tross for uforutsigbar sykdom, har verdens råeste latter, de beste historiene, kan lage kunst som overgår de flestes begreper, tenker så langt utenfor boksen at det ikke lenger er en boks og gir klemmer som varer i flere dager etter at du fikk dem. Slå den.